YS på klimakonferansen

Torsdag 17. desember:
Partene er langt i fra enighet og de har innsett at de ikke rekker å diskutere alt. En del utkast har derfor kommet tilbake til arbeidsgruppene i et forsøk på å komme noe videre i prosessen. Men det er helt tydelig at det blir en lang rekke av ting som ikke blir avklart her i København. Alikevel håper jeg det vil komme en form for enighet om tallfestede utslippsreduksjoner og at det kommer på plass tilfredsstillende finansieringsmidler, både på kort og lang sikt.

Statsledernes taler i dag har bært preg på at de vil ha en avtale og at alle må bidra og få dette til. Statsminister Kevin Rudd fra Australia uttrykte misnøye med at mange land hadde brukt så mye tid og ressurser på formaliteter i stedenfor innhold. Han ba også lederne tenke på følgende: Kan jeg reise hjem med god samvittighet og se barna mine i øynene og si at jeg gjorde alt jeg kunne for å få til en klimaavtale?

Det spekuleres også i om President Obama kommer hit eller ikke. Hvis Obama ikke kommer, vil det heller ikke være en suksess her i København. Hvis de nærmeste timene viser at det ikke kommer til å bli noen avtale på noen punkter, vil han sannsynligvis ikke dukke opp. Dette vil i så fall kanskje være siste spikeren i kista for en klimaavtale fra København. På en måte mener jeg at Obamas ankomst er en indikator på tingenes tilstand. Jeg har inngått to veddemål i denne sammenheng: 1. Obama kommer til København og 2. Obama kommer med penger i kofferten til finansiering av klimatiltak. For slik jeg ser det har han ikke noe særlig å gå på i forhold til å love større utslippskutt enn det som er foreslått i klimalovgivningen som skal behandles til våren.

I kveld har jeg fått det ærefulle oppdraget å sitte bak det norske flagget under høynivå. Det vil si at jeg representerer Norge under talene til statslederne. Min "flaggvakt" som noen har døpt det til går fra klokken 18.00 til 20.00. Under denne seansen vil jeg få anledning til å høre på rundt 20 statsledere.  Dette er absolutt høynivå og med særdeles begrensinger på adgang, derfor er jeg veldig stolt over å ha fått denne anledningen. Dette ærefulle oppdrag avslutter hele min deltagelse under klimakonferansen i København. Takk for meg og lykke til dere som er igjen!

Onsdag 16. desember:
I dag var YS-leder Tore Eugen Kvalheim med på dagens morgenmøte med den norske delegasjonen. Vi fikk en generell informasjon om hvordan tingenes tilstand var i Kyotoprotokoll-sporet og i konvensjonssporet. 

Det er nå mange statsledere på Bella Centeret, og vi andre venter spent med på om de kommer nærmere en avtale. Tiden for oss i fagbevegelsen er kommet for å vente og se hva som skjer. 

I kveld avholder statsråd Solheim møte med det sivile samfunn klokken 22.00 nede i sentrum. Svært mange av det sivile samfunn har ikke lenger tilgang til Bella Centeret. Vi som er heldige og er en del av delegasjonene har selvfølgelig fortsatt adgang til senteret, men tilgangen til de viktige møtene med ministere og statsledere er svært begrenset for alle.   

Tirsdag 15. desember:

Klimaforhandlingene startet opp igjen i går ettermiddag. Som Solheim sa i dagens morgenmøte er dette bruddet i går en del av forhandlingene. Det som er problemet er at det nå er fryktelig dårlig med tid.

Etter å ha fulgt klimaforhandlingene nærme i over en uke her i København er jeg skuffet over hvor lite fremskritt som har blitt gjort. Min tidligere optimisme er fallende. Det som fortsatt gir meg håp er det store antall statsledere som nå er på vei inn. Jeg tror ikke disse hadde kommet hvis de ikke selv trodde på en eller annen form for avtale. Jeg tror bedre tall vil komme på bordet og så tror jeg det kommer mere lovnader om finansiering. Avtaleteksten er det værre med, her er det milevis igjen til enighet. Men dette er kanskje noe som kan forhandles videre om etter København.

Jeg var i dag på verdens første internasjonale klimahøring med blant annet Erkebiskop Desmond Tutu. På spørsmål fra en journalist om han trodde det var mulig å få til en rettslig bindende avtale i København svarte han dette: " vil du at jeg skal spå et mirakel?"

Så over til de gode nyhetene. Det har i dag kommet frem et nytt forslag til tekst under Shared vision - felles visjoner. Teksten som foreligger inneholder følgende: " ...while ensuring a just transition of the workforce that creates decent work and quality jobs". Plasseringen er i innledningen til felles visjoner, og dette er veldig bra. I forhold til vårt arbeid med å få inn denne teksten nærmer vi oss mål.

Nå må jeg skifte for å gå i mottagelse hos ambassadøren.

Mandag14. desember:

Tilbake i København; i formiddag satt jeg og ventet i en time og et kvarter på et møte som det aldri ble noe av. Vi ventet på representantene fra G77 som aldri kom. Det ble sagt at grunnen var at G77 nå ikke vil delta i andre møter unntatt det som omhandler Kyotoprotokollen. De ønsker en del avklaringer i Kyotoprotokollen før de går videre i andre møtene. Så vidt jeg vet dreier dette seg om at G77-landene krever høyere utslippsreduksjoner fra industrilandene.

Det er grunn til å bekymre seg for at det ikke går så raskt fremover som man ønsker seg. Connie Hedegaard har pekt på en rekke temaer som er viktige politiske prioriteringer. Disse er blant annet: 2 graders-målet, forpliktelser, shared vision, finansiering, markedsmekanismer, internasjonal fly- og skipstrafikk. Dette er en veldig lang liste å overføre til ministernivå, og kan være vanskelig å gjennomføre på få dager. I tillegg har G77-landene satt på håndbrekket. Dette kan bli vanskelig.

I dag har også YS-leder Tore Eugen Kvalheim kommet på besøk. Til sammen er vi nå 8 representanter fra YS her nede. Mange av deltakerne deltar under WoW - World of work pavillion, som arrangeres av Dansk LO og IFS. Denne arbeidslivspaviljongen er fullpakket med arbeidslivsrelevate seminarer hele mandag, tirsdag og onsdag.

Ellers var det nettopp et seminar om smelting av Grønlandsisen. Det var så mange mennesker i kø for å komme inn, helt kaotisk. Kanskje ikke så rart når talelisten bestod av blant annet tidligere Visepresident Al Gore og vår egen utenriksminsiter Jonas Gahr Støhre.

Fredag 11. desember:
Gårsdagens diskusjoner om "Shared Vision" gikk i stampe. De skal fortsette i dag og en har ennå ikke rukket å komme til paragrafen som omhandler "Just Transition".  Vi følger spent med på utviklingen.

Sent fredag kveld fikk jeg bekreftelse på at Just transition fortsatt er med i teksten under felles visjoner. Just transition ble støttet av Norge, Sverige, Argentina, G77 og muligens flere. At G77 nå støtter dette er et meget godt tegn, og jeg er nå betydelig mer positiv til at den endelige teksten vil inneholde begrepet just transition - rettferdig omstilling.

I helgen er det meningen at ministrene skal avholde arbeidsmøte. Vi håper forhandlingene går litt fremover og med mer tyngde rundt bordet. Forhandlerne og byråkratene jobber paralelt. Søndag er Bellasenteret stengt, men jeg vet at arbeidsmøter holdes likevel. Desverre har det kommet et stort antall tilreisende til København som lager bråk i gatene.

Nå retter jeg nesen tilbake til gamlelandet og drar hjem til familien min for helgen. Er på plass igjen mandag morgen.

Torsdag 10. desember:
I går dukket det opp et nytt utkast til tekst under "Shared vision - felles visjon". Det er i dette kapitlet vi mener det er viktigst å ha med begrepet Just transition - rettferdig omstilling. Årsaken til dette er at Shared vision gjelder for alle og er en form for overordnet tekst. 

Gleden ble stor da vi leste at just transition fortsatt er med. Jeg synes felles visjon teksten i grunn er veldig god og det mener mange andre også. Det er et godt tegn, og grunn til å være positiv for utfallet. Bare ikke USA roter det til da, de har nemlig foreslått å sette inn: Just transition creating millions of green jobs. 

Dette er også en bra tekst, men den vi har kjempet for hele tiden og som per i dag er inne er bedre: Just transition of the workforce which creates decent work and quality jobs....

Våre amerikanske kollegaer i fagbevegelsen er nå blidt bedt om å gå til sin delegasjon og be dem om å støtte det opprinnelige. Faren er nemlig at teksten kan bli mistet hvis den møter motstand. 

Shared vision skal diskuteres videre i lukkede dører her i København nå klokken halv fem. Den norske fagbevegelsen har fått invitasjon til å delta med en person. 

Les også mer om denne saken på Dabladets nettsider. Der dokumentet også kan leses i helhet: http://www.dagbladet.no/2009/12/10/nyheter/klima/miljo/politikk/kobenhavn/9432143/

Onsdag 9. desember:
Gårsdagens lekkasje om dansk kompromissforslag har ikke hatt nevneverdig innvirkning på dagens forhandlinger, selv om det umiddelbart kom flere høylydte protester. Det hele er tonet ned og forventet av Danmark. Danmark selv sier det er bare et av flere forslag som det jobbes med. Lekkasjen er uansett uheldig i forhold til hvordan det ble gjort og har nok svekket Danskene litt.

Klimaforhandlingene er en langdryg seanse. I dag ble det for eksempel brukt rundt en halv time på å poengtere at det var beklagelig at vertskapslandet ikke hadde med Kyotoprotokoll-symboler med i logoen til konferansen. Som Connie Hedegaard selv sa var det jo litt synd at deltakerne påpekte det først nå når logoen har vært offentlig i nærmere ett år. For meg virker dette som et spill, en farse for å påpeke at de er ofre for at de rike landene ikke ønsker å ha en Kyotoprotokoll. Det er ingen som sier de ikke vil ha en Kyotoprotokoll.

Norge lanserte i dag sammen med England, Mexico og Australia et finansieringsforslag. Etter nærmere gjennomgang var dette ikke et nytt forslag, men et rammeverk med mulige alternativer. "Forslaget" fremmet to alternativer. Det første var det Mexikanske forslag om et grønt fond der alle skal bidra i forhold til bruttonasjonalprodukt. Det andre forslag var det norske finansieringsforslaget om å auksjonere bort en andel av karbonkvotene og sette av disse penger til finansiering. Ved å samle disse to alternativer får man med både offentlig og privat finansiering. Fra norske øyne er det positivt at et så betydningsfullt land som England er med på dette. Andre synes det er rart England var med siden EU torsdag og fredag selv skal arrangere toppmøte for å diskutere hvor mye penger de skal gi til finansiering.

Tirsdag 8. desember: 
Det var veldig hyggelig å få besøk av forbundsleder Gunn Olander, politisk rådgiver Knut Roger Andersen og resten av gjengen fra Nordisk tjenestemannsråd i dag. Jeg forsøkte etter beste evne å gi delegasjonen fra NTR mine refleksjoner og erfaringer om hva som foregår på klimakonferansen.

Det er kanskje ikke nødvendig å påpeke hvor kompleks hele settingen her nede er og hvor mange baller som er i luften samtidig. Her er det altså en mengde delegater fra rundt 190 land som skal enes om en ny klimaavtale. Og det er ikke alt som er like greit.... I dag ble det diskutert tall for utslippskutt. Russland presenterte sitt tall som var på 20% kutt innen 2020. Vel og greit, men de har tidligere gitt uttrykk for kutt på 25%. (noe som uansett ikke er et ambisiøst tall da Russland sitter på en mengde ubrukte kvoter fordi mye utslippsintensiv industri er forsvunnet, 25% betyr tilnærmet business as usual). Når Russland ble konfrontert med tallet 20% ble det helt stille. Mener dere 20% og 25% hvis en ambisiøs avtale? Nei, det vet jeg ikke, spør min forhandlingsleder, sa delegaten som satt i salen og presenterte tallene. Uff da Russland, dette var ikke bra! Og for kuriositetens skyld mener representanter fra miljøvernbevegelsen at Russland bør kunne gjennomføre kutt på 65% innen 2020.

I ettermiddag ble det lekket et dansk forslag. Som kjent er danskene vertskap for årets konferanse og det lilgger mye prestisje i å lykkes i København. Det er derfor ikke unaturlig at vertslandet vil komme opp med et kompromissforslag for å sikre en ny avtale. Det danske forslaget er lekket til The Guardian, les mer her: http://www.guardian.co.uk/environment/2009/dec/08/copenhagen-climate-change

Reaksjonene på dette forslaget kom umiddelbart og flere mener dette forslaget er for lite ambisiøst og tar bare med forslag til kortsiktig finansiering. Det er heller ingen som helst referanse til arbeidstakersrettigheter og rettferdig omstilling som fagbevegelsen her nede kjemper for. Det blir spennende å diskutere dette med forhandlingsdelegasjonen i morgen tidlig.

Mandag 7. desember: 
I dag åpnet klimakonferansen i København, som strekker seg over tolv dager. YS er sterkt til stede og deltar i den norske delegasjonen til COP15. - Under åpningsseremonien fikk vi se en gripende video der danske barn ga et nødrop til verdens ledere om å redde kloden.

Det var den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen som sto for den første åpningstalen i formiddag. Han kunne bekrefte at 110 statsledere kommer til København. Det faktum at så mange statsledere kommer og at USAs president Obama nå deltar samtidig med andre statsledere gjør meg faktisk optimistisk til en ny klimaavtale. Dette er jo et klart og tydelig signal om at verdens ledere ønsker en ny internasjonal klimaavtale. Vi må jo ikke glemme at dette i stor grad dreier seg om politikk. Når statsledere kommer til København følger det samtidig mer prestisje med, og en fiasko vil være mer utenkelig.

I åpningstalen til Yvo de Boer, leder for FNs klimasekretariat, ga han en klar beskjed om at tiden nå har rent ut og det er på tide å lage en avtale. Han sa videre at det er tid for å levere og å nå en suksess.

Forhandlerne og byråkratene har nå seks dager på seg til å danne grunnlaget for en avtale. Lørdag og søndag er det meningen at ministerne skal starte jobben her nede. Og i begynnelsen av neste uke ankommer statslederne København. Da går konferansen over til høyeste nivå.

Ved dagens møte i den utvidede delegasjonen fra Norge mottok vi Norges posisjoner for klimakonferansen i København. Norge støtter offisielt fagbevegelsens innspill om inkludering av rettighetsperspektiver, slik som arbeidstakerrettigheter ved omstillinger - ”Just Transisjon” - og deltakelse i beslutningsprosesser. Videre inneholder de norske posisjoner et eget kapittel om omstillinger i arbeidslivet.

Dette er veldig bra og akkurat det YS og den Internasjonale Faglige Samorganisasjonen (IFS) gjennom en lang tid har kjempet for å få med i den nye klimaavtalen. Dette beviser at de gode relasjonene vi har hatt med den norske delegasjonen har vært nyttige. I tillegg til at jeg har fått en plass i den norske delegasjonen har YS også i løpet av det siste året organisert flere møter mellom den Internasjonale faglige Samorganisasjonen og den norske forhandlingsdelegasjonen. Men selv om den norske delegasjonen støtter våre synspunkter betyr ikke dette nødvendigvis at vi får det slik vi vil. Her må også de andre fagforeningsrepresentantene jobbe mot deres egne forhandlingsdelegasjoner for å få den totale støtten vi trenger til å beholde den ønskede teksten i en ny klimaavtale.