Tjenestedirektivet

Tjenestedirektivet - eller forslag til et direktiv om tjenester i det indre marked - ble første gang lagt fram av Europakommisjonen 13. januar 2004. Direktivet ble raskt kjent som Bolkestein direktivet, etter den nederlandske ministeren for det indre marked, Fritz Bolkestein. Målet med direktivet er å fjerne hindringer for handel med tjenester i EUs indre marked og å gjøre det lettere for tjenesteytere å etablere seg i andre EØS-land. Direktivet vil ved implementering i EØS-avtalen gjelde også for Norge.

Europeisk fagbevegelse (EFS), hvor YS er medlem. vurderte umiddelbart direktivutkastet til å være til skade både for arbeidstakere og forbrukere i den foreliggende utgaven, og startet umiddelbart et intensivt arbeid for å få til nødvendige og omfattende endringer.

16. februar 2006 voterte Europaparlamentet i plenumssesjonen i Strasbourg for et kompromissforslag som i stor grad kom fagbevegelsens krav i møte. I forkant av voteringen arrangerte EFS en stor demonstrasjon i Strasbourg. EFS oppfordret så Kommisjonen og Rådet til å agere i tråd med ønskene uttrykt i parlamentet gjennom nevnte votering. Som en følge av dette presenterte Kommisjonen et nytt forslag som i stor grad fulgte opp hovedprinsippene i Europaparlamentets kompromiss, og 29. mai kom det til politisk enighet om et nytt utkast i tråd med dette.

EFS uttrykte tilfredshet med dette, men fortsatte å jobbe for forbedringer, i første rekke «eksklusjon» av labour law/«arbeidsrett» og sosiale tjenester av allmenn interesse, samt sterkere støtte for grunnleggende rettigheter.

15. november ga Europaparlamentet sin tilslutning til det endrede direktivet, og bante dermed vei for at det kunne tas opp som lov innen utgangen av 2006. EFS uttrykte nok en gang tilfredshet og beskrev dette som en stor suksess for fagbevegelsen, samtidig som EFS lovte å jobbe videre for ytterligere forbedringer i medlemsstatene.

Opprinnelseslandprinsippet
Det opprinnelige utkastet til tjenestedirektiv slo fast at tjenesteytere skulle følge lover og forhold fra det landet virksomheten er basert. Dette ville oppmuntre virksomheter til å etablere seg i land med lavere standarder mht. lønn, arbeidsforhold osv, og sette i gang en nedadgående spiral.

Dette prinsippet ble senere fjernet fra direktivteksten.

Utredninger om tjenestedirektivet
I begynnelsen av 2008 bestilte Nærings- og handelsdepartementet seks utredninger av Tjenestedirektivet. Dette som svar på mange kritiske høringsuttalelser i 2007, som ba om at flere forhold ved direktivet måtte utredes nærmere. Dette gikk kort fortalt på eventuelle negative konsekvenser for norsk arbeids- og samfunnsliv ved en implementering av tjenestedirektivet i EØS-avtalen.

Utredningene kan leses på Nærings- og Handelsdepartementets nettsider.

YS om Tjenestedirektivet
YS har utarbeidet tre høringsuttalelser på tjenestedirektivet: mai 2006, februar 2007 og oktober 2008.

Februar 2007: Virkningene av tjenestedirektivet må utredes
EUs tjenestedirektiv er kraftig forbedret i løpet av de tre årene som er gått siden førsteutgaven så dagens lys. Likevel må vi forsikre oss om at direktivet ikke medfører alvorlige negative konsekvenser for alle som jobber i Norge. Først etter at vi har kartlagt dette, bør Norge ta stilling til hvilken skjebne direktivet skal få. Partene i arbeidslivet må ta del i dette utredningsarbeidet.

I høringssvaret til Nærings- og handelsdepartementet understreket YS at et tjenestedirektiv er på sin plass all den stund tjenester representerer 70 prosent av BNP og sysselsetting i de fleste av EUs medlemsland.  YS ønsker at direktivet bidrar til sosial og økonomisk utjevning i og mellom medlemslandene. Men YS finner teksten så pass uklar på enkelte sentrale områder at det er vanskelig å slutte seg til direktivet umiddelbart.

YS vil at direktivet skal slå fast at retten til kollektive forhandlinger ikke vil bli berørt. Videre er YS opptatt av det understrekes at det er norske regler, norsk lov og norsk håndheving som skal gjelde ved arbeid i Norge.

I høringssvaret påpeker YS at forslaget til tjenestedirektiv ikke er tydelig nok på at virksomheter som har tjenesteytere utstasjonert skal ha en representant i utstasjoneringslandet som man kan henvende seg til, for eksempel for å inngå tariffavtale. Et annet EU-direktiv, utstasjoneringsdirektivet, gir utstasjonerte arbeidstakere rettigheter som tjenestedirektivet ikke stadfester og sikrer arbeidstakere på oppdrag i et annet EØS-land de samme grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår som arbeidstakerne i vertslandet.

Derfor er YS opptatt av å få en utvetydig avklaring og garanti for at tjenestedirektivet skal vike for reglene i utstasjoneringsdirektivet og andre relevante direktiver.

Oktober 2008: Ikke avvisende til tjenestedirektivet
YS stiller seg nå ikke avvisende til direktivet, men forutsetter at det ikke vil hindre arbeidet mot sosial dumping. Utgangspunktet må være at direktivet ikke vil gjøre det vanskeligere å opprette tariffavtaler.

EU vedtok allerede i 2006 det såkalte tjenestedirektivet, som vil gjøre det lettere for alle tjenesteleverandører i hele EU/EØS-området å tilby sine tjenester i alle EU/EØS land. De enkelte medlemsland har frist til å gjøre direktivet gjeldende innen 1. januar 2010.

Direktivet var på høring første gang i 2004 og er blitt endret betydelig i en gunstig retning siden da. Blant annet har man fått etablert det såkalte vertslandsprinsippet, som innebærer at det er vertslandets og ikke opprinnelseslandets rettsregler som skal følges.

YS støttet tjenestedirektivet i 2007, men med noen forbehold. Disse var knyttet til en del usikkerhet med hensyn til konsekvensene av direktivet.

De viktigste innvendingene har omhandlet sosial dumping og hvorvidt direktivet kan tenkes å være til hinder for det arbeidet som gjøres i Norge for å motvirke sosial dumping.

Det er enkelte usikkerheter som YS tok opp i sin høring i 2007 og som ikke er behandlet i den nye høringen. Vi er imidlertid beroliget på de viktigste punktene. Direktivet er vedtatt og Norge må enten implementere det, eller bruke sin reservasjonsrett. YS kan ikke anbefale bruk av reservasjonsretten i denne saken.

Vi viser også til at nye dommer fra EU-domstolen har skapt tvil om hvorvidt direktivet kan ha betydning for retten til å kreve tariffavtaler og streikeretten. Konsekvenser for offentlig tjenesteyting og forbrukerrettigheter har også vært diskutert i lys av direktivet.

I høringsnotatet tas våre viktigste innvendinger opp til drøfting og dette er det redegjort godt for. YS legger til grunn at arbeidet mot sosial dumping ikke vil bli hindret av tjenestedirektivet og direktivet vil ikke ha betydelig innvirkning på verken forbrukerrettigheter eller adgangen til å opprette tariffavtaler.

Direktivet vil etter vårt syn ikke føre til at offentlig tjenesteyting skal konkurranseutsettes eller privatiseres i større grad enn i dag. Det vil fortsatt være en politisk beslutning om hvorvidt det offentlige selv skal yte tjenester eller ikke.

Nordisk holdning til tjenestedirektivet
YS utarbeidet i 2006 i samarbeid med nordiske kollegaer i NFS – Nordens Faglige Samorganisasjon – et felles-Nordisk innspill om tjenestedirektivet som ble sendt til il de nordiske EU-parlamentarikerne i forkant av plenumsbehandling av direktivet i februar 2006.

NFS-organisasjonene mener det er viktig at den europeiske tjenestesektoren utvikles og ser tjenestedirektivet som et viktig bidrag til dette, dog under forutsetning av at direktivet er balansert og fullt ut tar hensyn til både økonomiske og sosiale aspekter. I brevet oppfordres EU-parlamentarikerne blant annet til å stemme for endringsforslag som innebærer at direktivet utformes slik at retten til å gå til faglige aksjoner og å inngå kollektive avtaler ikke påvirkes. Til brevet var det lagt ved en liste over konkrete endringsforslag.





[Tilbake]Utskriftsversjon