YS-lederen: - Moralsk forkastelig å erstatte streikende

- De som ikke er i streik, har både rett og plikt til å arbeide som normalt under streiken. Det er imidlertid viktig at disse arbeidstakerne ikke arbeider i større utstrekning eller i videre omfang enn det man etter arbeidsavtale og tariffavtale er rettslig forpliktet til. Noe annet vil være brudd på pliktene, sier YS-lederen.

Rettslig kan oppdragsgiver hente inn andre leverandører av tjenester for å utføre streikerammet arbeid. - Dette er imidlertid uklokt og moralsk forkastelig, sier Kvalheim.

Det klare utgangspunkt er også at den som er tatt ut i streik både har en rett, men også en plikt til å nedlegge arbeidet sitt.

- Den som fortsetter å arbeide til tross for at man er tatt ut i streik, begår streikebryteri. Klassisk streikebryteri foreligger også dersom arbeidsgivere tvinger andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet arbeidstakere i streik skulle gjort, sier YS-lederen.
 
Omdisponering av ansatte
Arbeidsgiver har i forbindelse med en streik en viss rett til å omdisponere personell og legge om arbeidet for de som ikke er i streik.

En slik omdisponering og omlegging må likevel skje innenfor arbeidsavtalen og innenfor de vanlige regler for gjennomføring av slike endringer. Pålegg om merarbeid og overtidsarbeid på grunn av streiken, kan arbeidsgiver normalt ikke gi. 

Det er ikke klart hvor grensen går mellom lovlig omlegging og omdisponering, og det som kan betegnes som streikebryteri. I denne sammenheng er det mindre juss og mer politikk som kommer inn. 

I praksis tillater arbeidstakersiden kun at øverste leder og eventuelt styreformann utfører streikerammet arbeid, uten at det påstås å foreligge streikebryteri.

Arbeidsgiversiden mener derimot at også ledende ansatte kan pålegges utvidet arbeidsplikt og utføre streikerammet arbeid uten at det foreligger streikebryteri.

For mer informasjon kontakt:
YS-leder Tore Eugen Kvalheim, mobil: 92 42 57 88
Politisk rådgiver Marit Momrak Wright, mobil: 91 88 11 92