Du er her:  - Startside  - Inntektspolitikk  - Pensjon

Hva skjer på pensjonsfronten?

3.3.2009
For tiden er det spesielt forkus på de offentlige tjenestepansjonordningene. Disse skal tilpasses ny folketrygd gjennom forhandlinger våren 2009. Lovproposisjonen om ny folketrygd er ventet lagt fram for Stortinget i februar.

Eldre på trikken
For eksempel er det slik at tjenestepensjonene i stat og kommune kommer ”oppå” den grunn-og tilleggspensjonen du måtte ha fra folketrygden. Men når pensjonen fra stat og kommune beregnes, foretas det en samordning med folketrygden slik at du i hovedsak år utbetalt fra en ordning.

OfTP-utvalget
Hvordan dette blir etter 2011 arbeider et utvalg med, der blant annet partene i offentlig sektor er med, det såkalte OfTP-utvalget.

Man ser på hvordan alderspensjon fra folketrygden, Avtalefestet Pensjon (AFP) og tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse og KLP (Kommunal Lands Pensjonskasse) kan kombineres for å garantere de offentlig ansatte en ytelse som er mest mulig i samsvar med den ordningen de kjenner i dag.

Stortingets pensjonsvedtak
Det vi vet foreløpig er hva Stortinget har vedtatt: Det skal være en bruttoordning med en ytelse tilsvarende 2/3 av sluttlønn, det skal være samme reguleringsprinsipp som i folketrygden, det vil si gjennomsnittet av pris- og lønnsutviklingen i samfunnet, og det skal være levealdersjustering.

Dette siste innebærer at når levealderen i samfunnet øker med for eksempel ett år så må de offentlig ansatte jobbe åtte måneder lengre for å oppnå full pensjon. Dette defineres i dag som 66 prosent av sluttlønn.

En av de tingene som diskuteres i OfTP-utvalget er om sluttlønn fortsatt skal være som i dag, eller for eksempel som gjennomsnittet de siste tre eller fem år.

Utvalget skal være ferdig med sin innstilling i god tid før lønnsoppgjøret til våren og dette blir trolig det viktigste spørsmålet i mellomoppgjøret i stat og kommune.

Det er allerede bestemt at det skal være full konfliktrett, slik at uenighet mht pensjon kan føre til streik.

Hvilke konsekvensene får utsettelsen?
Utsettelsen betyr at fleksibelt uttak av pensjon, det vil si at du kan kombinere inntektsgivende arbeid, folketrygd og AFP først gjelder fra 1. januar 2011 og at ny (og dårligere) regulering av løpende pensjoner utsettes til 1. mai 2011.

Utsettelsen betyr videre at innfasingen av ny AFP må justeres for 1948-kullet, ved at de som tar ut pensjon i 2010 får AFP etter dagens regler. Regjeringen legger opp til at personer født i 1948 skal få ny AFP dersom pensjonen tas ut etter 1. januar 2011.

Skillet mellom dagens og ny AFP går særlig på mulighetene til fritt å kombinere arbeid og uavkortet uttak av pensjon, herunder AFP. Regjeringen er derfor innstilt på å vurdere tilpasninger i regelverket for personer som har rett til dagens AFP, det vil si personer i årgangene 1944-1947, samt de 1948-årgangene som tar ut AFP i 2010.

Hensikten er å styrke disse personenes mulighet til å kombinere arbeid og pensjon. Regjeringen varsler at regelverket for dette vil bli presentert i en lovproposisjon våren 2009.





[Tilbake]Utskriftsversjon